Nye teknologitrender i bibliotek

Liveblogging fra ett av de faglige seminarene under Bibliotekmøtet på Hamar.

Teknologitrender for bibliotek
I panelet: Janniche Røgler (møteleder), Thomas Breivik, Ola Eiksund, Rutik Greenall, Kim Tallerås og Sølvi Tellefsen

Er det noe her for en skolebibliotekar å henge seg på?

Hva er de viktigste trendene i dagens biblioteklandskap? Paneldeltakerne representerte ulike typer bibliotek. Mange spørsmål:
- ebok?
- papirløse folkebibliotek?
- hvilken anvendelse får den nye teknologien?

Thomas Breivik (hovedbibliotekar, Sjøkrigsskolen)
- ebøker er ikke lenger en teknologitrend. Der gjenstår først og fremst juridiske og organisatoriske avklaringer.
Dette er de viktigste trendene:
-i dag er det mulig å få tak i informasjon til alle tider alle steder. Det er en utfordring for bibliotekene som tradisjonelt opererer med åpningstider og fysiske rom.
- plattform-uavhengighet. Bibliotekene må finne løsninger som er plattformuavhengige for å kunne møte brukerne. Viktig i alt arbeid med brukergrensesnitt.
- Skying. Bibliotekenes tjenester er gjestet andre steder - ofte ute i verden. Medfører sårbarhet.

Kim Tallerås (Bibliotekarutdanningen HiO)
ser disse mulige trendene
- tilgjengeligjøring av data slik at alle kan bruke dem
- standardiseringsarbeid

Rutic Greenall (univ.bibliotekar ved NTNU)
- mange nye teknologier relevante for bibliotek men de må spisses våre formål
- Topptrend: deling på tvers av plattform (mobiler, i andres portaler. Deling med andre bibliotek, med andre organisasjoner. Det handler om å muliggjøre innovasjon. Innovasjon drepes av å holde ting for oss selv.

Sølvi Tellefsen (biblioteksjef Drammen bibliotek)
opptatt av sammenhengen mellom kunnskap og kultur - sosiale medier er verktøyet. Derfor er det feks et poeng å være feks på facebook, blogger osv for å markedsøre og kommunisere. Alle bibliotek må være i forkant og sosiale medier må inn i grunnutdanningen av bibliotekarer.

Ola Eiksund (biblioteksjef i Arendal) (kalte seg selv panelets retro-alibi)
- mener bibliotekene så langt har vært flinke til å ta i bruk og utnytte ny teknologi på en god måte.
- trenger et skarpt blikk i sektoren pånye trender
- brukerperspektiv må alltid være viktigst
- folkebiblioteksektoren preges av svak kommuneøkonomi mange steder krever realitetsorientering
- viktig at folkebibliotekene bidrar til å begrense digitale kløfter - et problem som ofte overses i storsamfunnet
- ikke alle tenkologiske nyvinninger er relevante for alle bibliotek. Bibliotekenes viktigste utfordringer er ikke på dette feltet. Men bra at det er grupper i sektoren som jobber i front på dette feltet på vegne av mange.

Debatt og spørsmål:

Janniche Røgler:
700 av bibliotekfolket har tatt 23 ting-kurset. Folkebibliotekene trenger denne kompetansen for å kunne kommunisere med brukerne.

Spørsmål til Breivik om erfaringer med bruk av KOA?
KOA = Det åpne biblioteksystemet. Sjøkrigsskolen er det første biblioteket som tok dette i bruk. Rask utvikling. Framtidsrettet. Utvikling skjer internasjonalt. Et fullverdig biblioteksystem som fungerer på lik linje med andre. Basert på åpen kildekode, minsker sårbarhet.

Drammensbiblioteket har utviklet hjemmeside i JUMLA og ligger ikke inn under kommunens portal. Ikke populært, men mulig å få til. Ellers kan det noen steder feks være vanskelig å bruke både feks facebook og flickr. Egne sider eneste vei å gå for å nå sitt samfunnsmandat.

Breivik: Integrerng av tjenestene viktig. Biblioteket må ikke bare VÆRE på facebook, de må også tilby TJENESTER på facebooksiden.
Viktig å velge andre plattformer hvis moderorganisasjonens portaler hindrer integrering av bibliotektjenester.

Skjold (Univ. i Stavanger): Mener det er et gap mellom bibliotekarenes opptatthet av å ikke være teknologisk utdatert - og det som brukerne spør etter.
Dette ble motsagt fra en biblioteksjef fra en mindre kommune. Ikke undervurder en dame på oover 60! Mener at "vanlige" brukere etterspør avanserte tjenester. Mente også det er viktig å få inn annen kompetanse enn bibliotekarer i bibliotekene - da oppnår ny og viktig kompetanse!

(NB: For oss som jobber i skolen er det viktig å innta samme holdning! Dra på de kollegene vi har på egen skole og egne nettverk som kan bidra til teknologisk kompetanseheving. Det er ikke bare norskseksjonen som er relevante samarbeidspartnere.)

Breivik: viktig at vi utvikler tjenester og tilbud før brukerne spør etter det.

Oppsummering:
Kan hende kan jeg ikke dra alt dette inn i hverdagen min. Men det er utrolig spennende å følge med på og få noen flere knagger å henge kunnskap på. Et slikt seminar bekrefter at biblioteksektoren preget av en større delekultur og en teknologioptimisme enn skoleverket.